Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag til liten "bruks"hund?


HPC
 Share

Recommended Posts

Jeg har per i dag en korthåret collie på litt over to år og ønsker meg veldig hund nummer to. Årsakene til dette er flere: først og fremst ønsker jeg å ha to for at de skal få være en liten flokk sammen. Jeg hadde egentlig kommet fram til at neste hund skulle være en kelpie, fordi jeg virkelig har blitt interessert i LP (og forsåvidt også agility) og jeg ønsker meg derfor en energisk, arbeidssom, lettmotivert hund jeg kan konkurrere med uten å bruke årevis på å bli klare til start. Han jeg har nå er moro å trene med, men veien til konkurranser tegner å bli lang fordi han raskt blir demotivert og mister fokus når kravene til utholdenhet økes (jeg har gått veldig gradvis fram, altså). 

Imidlertid passet vi akkurat en cairn terrier i fire-fem dager og da så jeg hvor utrolig stor glede ungene hadde av å ha en mindre, for dem håndterbar, hund. Jeg har en gutt på 10 som veldig gjerne vil være med og trene AG og LP, men som ikke kan håndtere den store hunden vår. Jeg så også at den minste gutten min på snart syv hadde mer glede av den lille hunden enn av vår store (som til stadighet tråkker ham på tærne eller velter ham med rumpa osv.).

Så nå lurer jeg nå på om det ville være bedre å gå for f.eks. en sheltie enn en kelpie? Vil den kunne dekke mitt behov for en høyenergisk, gærn hund med masse energi og villskap (som er det jeg virkelig drømmer om)? Vil den kunne bli en bra treningskamerat og konkurransepartner for meg, samtidig som ungene vil kunne trene den når de har lyst? Vil en kelpie kunne fylle samme funksjon? I mitt hode er en kelpie for rask, sterk og intens til at barna vil kunne trene den - stemmer det?

Jeg må legge til at et annet sterkt ønske er å få en veldig kosete hund! Dette er faktisk viktigere enn å få en som kan gjøre det bra i konkurranser!

Er det noen som har noen innspill til meg? Forslag til dyktige sheltieoppdrettere eller forslag til andre raser som kan passe, for den saks skyld?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du tror at en Kelpie blir for intens og heftig er ikke mudien et "bedre" alternativ, den er nok like intens og heftig, i tillegg til å ikke være så oversosial som en kelpie er. At den er generelt

Jeg tror ikke du skal tenke så mye på at sønnen din trenger en liten hund, hvis ikke det er du som ønsker deg en sånn, da. Selv ganske små barn, kan håndtere en stor hund i konkurranseringen. Husk, da

Min neste lille brukshund blir en jaktcocker Jeg kjenner til 15-20 individer og de er supergreie

Hva er viktigst for deg? Å få en konkurransehund som du kan nå opp og frem med eller en hund som barna kan trene og som du kanskje ikke kommer helt på topp med innen konkurranse? ;-) 

Vil du ha galskap, intensitet og energi så ville jeg valgt kelpie, spørsmålet er rett og slett hva du synes er viktigst når det gjelder neste hund. Kan de feks trene din nåværende hund? Det handler igrunn ikke om str men om å knytte bånd med og lære å trene hunden :-) De kan lære å trene collien, collien kan lære å trene med barna.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sheltie kan passe, men, problemet med å kjøpe en rase hvor bruksegenskaper ikke kartlegges er jo at det er vanskeligere å forutsi hva man får og hvor man skal lete etter valp fra. Noe kan man jo se på valpen (lekelyst, nysgjerrighet, samarbeidsvilje osv), men det er jo ikke alt det heller. Riktig sheltie vil sikkert være en fin hund som både dekker dine og barna's behov, mens "feil" individ antagelig ikke er noe annerledes enn den du har fra før mtp trening og konkurranse. Men bedre for barna vil den jo sikkert være. Jeg vil nok også tro at en kelpie kan bli i meste laget for barn å trene med og evt håndtere. Det går jo raskt selv om de ikke er så store. 

Kan kanskje mudi være noe? Hakket mindre enn kelpie, kjappe og arbeidsomme, men kanskje ett hakk mindre crazy enn kelpien og likevell et hakk eller to vassere enn sheltien? Eller heeler?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er viktigst for deg? Å få en konkurransehund som du kan nå opp og frem med eller en hund som barna kan trene og som du kanskje ikke kommer helt på topp med innen konkurranse? ;-) 

Vil du ha galskap, intensitet og energi så ville jeg valgt kelpie, spørsmålet er rett og slett hva du synes er viktigst når det gjelder neste hund. Kan de feks trene din nåværende hund? Det handler igrunn ikke om str men om å knytte bånd med og lære å trene hunden :-) De kan lære å trene collien, collien kan lære å trene med barna.

Ja, hva som er viktigst, er det store spørsmålet... Hunden vi har nå er veldig snill, men så stor og tung at ungene ikke kan gå tur eller trene med ham - det tør jeg rett og slett ikke la dem gjøre (han veier over 40 kilo og er cirka 65 cm høy - han er svær!). Jeg har jo tenkt at neste hund skulle være kelpie og være min konkurransehund, men jeg føler at det blir feil å prioritere det når barna mine (særlig ti-åringen) er såpass interessert i hundetrening og det er nå de kan utvikle den interessen, ikke om tre til fem år når de blir tenåringer. 

Mudi er en rase som appellerer til meg (på avstand, har aldri møtt noen), men har fått inntrykk av at det er litt uforutsigbart hvorvidt de blir bra arbeidshunder eller ikke? 

Corgie er søte, men er skeptisk til de mange ryggene og har inntrykk av at de er vel selvstendige og egenrådige? 

Lancashire heeler kjenner jeg ikke til? Noen som kan si mitt mer om rasen / sykdommer /oppdrettere som bør sjekkes ut?

Og kjenner noen til noen gode sheltieoppdrettere som bevisst avler på "arbeids"shelties?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du orker pelsstellet, så foreslår jeg puddel. Mellompuddel er et hakk større enn sheltie og et hakk mindre enn kelpie, og riktig puddel er hakket morsommere enn sheltie men ikke fullt så intens som kelpie :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes forslaget til @Sprettballen var det beste hittil! Papillon må vel være den ultimate AG/LP- og barnehunden? :D De sies å være border collie i miniatyr-klær.

Mudi er den rasen jeg har høyest på lista over hund 2, og jeg har mye de samme kravene som deg, minus barn. De er arbeidsmaskiner til tusen, men de har nok kanskje en del mer vokt enn det du er ute etter? Sosialisering, sosialisering og sosialisering er nøkkelen når de er små. Så de er ikke så "lette" som feks papillon, puddel eller sheltier, raser som gjerne går overens med det meste. Men guddameg så fine de er, både i hodet og kropp :wub: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er mudi og mellompuddel så mye mindre enn kelpie da? De er vel glatt 10-20 kg de også?

 

 

Det er ikke uvanlig at tispene ligger på 15-16 kg, men både 13 og 17-18 kg er også tispe str.

Hannene er stort sett fra 17-18 kg og oppover. 

Selvsagt er det jo både forskjell innen linjer og individer :)

 

 

Edit:

Når det kommer til intensitet så er jo ikke alle linjer/individer som er  like energiske. Jeg har møtt kelpier som for meg blir "for tam", så ak er ikke alltid synonymt med en høyenergisk sprettball :)

Endret av mokken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er mudi og mellompuddel så mye mindre enn kelpie da? De er vel glatt 10-20 kg de også?

 

En mellompuddel på 20 kg er enten ikke en mellompuddel, eller så er den dritfeit :P De ligger mellom 6-7 og 12-13 kg, alt ettersom kjønn og størrelse. Leah, som er en kraftig tispe, veier 10 kg. Ali, som er en mer normalbygget tispe, veier 7.5 kg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du tror at en Kelpie blir for intens og heftig er ikke mudien et "bedre" alternativ, den er nok like intens og heftig, i tillegg til å ikke være så oversosial som en kelpie er. At den er generelt mindre i størrelse gjør den ikke noe lettere å håndtere for et barn ;)

Rasen er en brukshund, med mye egne meninger, mye energi og har lite til felles med feks Sheltie ;)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er mudi og mellompuddel så mye mindre enn kelpie da? De er vel glatt 10-20 kg de også?

 

Mudi standard er vell 8-13 kg. tisper 8-11 eller noe slikt. De kan sikkert komme i større utgave de også innimellom, men en gjennomsnitlig mudi vil nok være betydelig mindre enn en gjennomsnitlig kelpie. Finnes jo en del små kelpier også, men kelpie utgikk vell helst pga væremåte (galskap) og ikke pga str sånn jeg forsto det.

 

Ellers må jeg også henge meg på papilion/phalene, kvikke små kjekke allroundhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som mange har nevnet allerede, sheltier er det veldig variasjon i, men siden du vil ha en med mye motor og arbeidsvilje ville jeg ha sjekket ut Brainpools kennel i Sverige :) Der har du skikkelig arbeidssheltier er inntrykket mitt, pluss at hundene blir MH-testa så får du et litt bedre inntrykk av hvilke typer hunder det er, og ikke bare hva oppdretteren sier de er.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du tror at en Kelpie blir for intens og heftig er ikke mudien et "bedre" alternativ, den er nok like intens og heftig, i tillegg til å ikke være så oversosial som en kelpie er. At den er generelt mindre i størrelse gjør den ikke noe lettere å håndtere for et barn ;)

Rasen er en brukshund, med mye egne meninger, mye energi og har lite til felles med feks Sheltie ;)

Det var egentlig det jeg satt og tenkte på også - at de i alle fall ikke egner seg for barn, i og med at de har en del vokt og er reserverte. Selv synes jeg de virker som et alternativ for meg, men da kan jeg jo egentlig gå for kelpie likevel...

Er det helt umulig for en ti-åring å trene / lufte en kelpie, tror dere? 

Jeg regner jo tross alt med at det meste vil falle på meg, men at ungene vil ha lyst til å gå på litt kurs og treninger av og til.

Papillons virker som kule hunder, men jeg synes de blir for små igjen (egentlig synes jeg at kelpien er en liten hund?). Jeg synes også at pudler er fine, men vet at mannen min ikke vil ha.

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var egentlig det jeg satt og tenkte på også - at de i alle fall ikke egner seg for barn, i og med at de har en del vokt og er reserverte. Selv synes jeg de virker som et alternativ for meg, men da kan jeg jo egentlig gå for kelpie likevel...

Er det helt umulig for en ti-åring å trene / lufte en kelpie, tror dere? 

Jeg regner jo tross alt med at det meste vil falle på meg, men at ungene vil ha lyst til å gå på litt kurs og treninger av og til.

Papillons virker som kule hunder, men jeg synes de blir for små igjen (egentlig synes jeg at kelpien er en liten hund?). Jeg synes også at pudler er fine, men vet at mannen min ikke vil ha.

 

 

 

 

På generelt grunnlag så er ( i mitt hode) hverken mudi eller kelpie en hund som barn håndterer med letthet fordi de har så mye energi, de har utført en haug med ting før barnet rekker å gjøre noe som helst, og det blir fort kaos..
MEN jeg vet om hunder i begge raser og barn som også fin hadde fixet dette. Men da er det mer unntaket enn regelen :)
Så i mine øyne blir det veldig individuelt på hund, barn og foreldre som er involvert.

Så hvis du ønsker deg  en heftig brukshund kjøper du deg det,  men hvis du vil ha en familiehund som kan brukes til alt og av alle så kjøper du deg en rase som har stor sannsynlighet for å bli det ;)


 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er belgermenneske - en aktiv, våken og leken belger uten fjas er - i min verden - den ultimate hund. Det skal gå fort, og hunden skal elske å jobbe når jeg sier jobb. Jeg har en sånn - så fikk jeg puddel for et år siden, en rase som for meg har vært IKKE rasen med stort trykk på IKKE. Puddel er fjasebikkjer og bare til pynt, og totalt ubrukelige....... I'm eating my Words - for å si det sånn.

Puddel er en skrekkelig undervurdert rase, vel og merke om du kjøper fra en oppdretter som også setter pris på litt futt og fart og som har det sosiale og god helse i fokus. Jeg DIGGER puddelen min mer enn jeg liker å innrømme. Den har fart nok til å holde følge med belgeren, den er utholdende nok til å være med på sykkeltur med belgeren, den er fokusert på grensen til det absurde når vi jobber, og den jobber for smuler fordi hun synes det er gøy. For å si det sånn, puddelen er flyttet opp til der belgerne er, nesten - for jeg synes jo strengt tatt ikke hun er så vakker - men fordelen med henne er at hun veier 8 kilo, røyter ikke og er himla god å ha i senga i tillegg. Og 8 kilo er handterbart for de fleste barn også......... Den kan gå spor, den har masse kamp og lekelyst, spretten som få og burde kunne bli en absolutt fantastisk agilityhund. En annen fordel med puddel fremfor en gjeterhundrase er jo at de kanskje ikke blir så fokusert på bare en fører så lenge det kan lønne seg å leke med en annen også.

Jeg anbefaler puddel - orker du ikke pelsstell så klipper du den bare i en sportsklipp - for igjen, puddel er undervurdert og jeg synes helt alvorlig at flere burde ha puddel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du skal tenke så mye på at sønnen din trenger en liten hund, hvis ikke det er du som ønsker deg en sånn, da. Selv ganske små barn, kan håndtere en stor hund i konkurranseringen. Husk, da vil han kurse  og trene hunden fra valpekurs og hele veien. Hund og barn vil vokse med oppgavene. For alt du vet, kan det hende at sønnen din heller vil sparke fotball, innen hunden når noe som helst konkurransenivå, også :D

Mine barn har alltid mestret de hundene vi har hatt i hus, uavengig av størrelse. Det er frykten for at de skulle møte sinnahunder og komme opp i skumle stuasjoner, som var grunnen til at de ikke gikk alene med hundene som små.

Ta med sønnen din på alt,fra hunden kommer i hus, så  vil både han og hunden vokse med oppgaven.

Endret av ida
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg står i samme situasjon selv.  Etter og ha passet en bichon  havanais  i noen uker er begge barna og mannen gira på mindre hund. Forstår godt det behovet til at barna også skal ha glede av hunden .  Så fra og lete etter kortis eller Bc oppdretter, har jeg nå sittet og kikket på mindre raser. Familiehund som kan brukes til noe også ,samtidig den er ikke for  stor eller liten. helst røytefri i følge mannen..  Det sist  nevnte er ikke nødvendigvis et krav,bare en bonus. Skal ha stor hund også, men muligens tiden ikke er inne enda.  Har sett på dansk svensk gårdshund selv.. 

Endret av Sissi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett på tibetansk terrier? Små, morsomme og glade i barn, men kan fint brukes til mye. Sverige har eget agility-lag med bare tibber! Røytefri, bjeffer lite, vennlige, men utholdende og smidige.

Endret av Pixie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er belgermenneske - en aktiv, våken og leken belger uten fjas er - i min verden - den ultimate hund. Det skal gå fort, og hunden skal elske å jobbe når jeg sier jobb. Jeg har en sånn - så fikk jeg puddel for et år siden, en rase som for meg har vært IKKE rasen med stort trykk på IKKE. Puddel er fjasebikkjer og bare til pynt, og totalt ubrukelige....... I'm eating my Words - for å si det sånn.

Puddel er en skrekkelig undervurdert rase, vel og merke om du kjøper fra en oppdretter som også setter pris på litt futt og fart og som har det sosiale og god helse i fokus. Jeg DIGGER puddelen min mer enn jeg liker å innrømme. Den har fart nok til å holde følge med belgeren, den er utholdende nok til å være med på sykkeltur med belgeren, den er fokusert på grensen til det absurde når vi jobber, og den jobber for smuler fordi hun synes det er gøy. For å si det sånn, puddelen er flyttet opp til der belgerne er, nesten - for jeg synes jo strengt tatt ikke hun er så vakker - men fordelen med henne er at hun veier 8 kilo, røyter ikke og er himla god å ha i senga i tillegg. Og 8 kilo er handterbart for de fleste barn også......... Den kan gå spor, den har masse kamp og lekelyst, spretten som få og burde kunne bli en absolutt fantastisk agilityhund. En annen fordel med puddel fremfor en gjeterhundrase er jo at de kanskje ikke blir så fokusert på bare en fører så lenge det kan lønne seg å leke med en annen også.

Jeg anbefaler puddel - orker du ikke pelsstell så klipper du den bare i en sportsklipp - for igjen, puddel er undervurdert og jeg synes helt alvorlig at flere burde ha puddel :)

Jeg har veldig sansen for puddel, har fått inntrykk av at de kan være sånn som du beskriver: kvikke, intelligente og energiske. Dessuten synes jeg faktisk at en nedklippet puddel er ganske flott. Problemet med puddel er at mannen min ikke liker rasen og neppe vil gå med på det, han er fra før mye mindre begeistret enn meg ved tanken på hund nummer to, så jeg er redd han ikke går med på det overhodet hvis det er puddel som er aktuelt. Dessverre, for jeg er enig med deg i at puddelen er en rase som fortjener langt mer respekt!

Jeg skal likevel ta en prat med ham og la ham lese hva du skriver om puddelen, kanskje jeg klarer å overtale ham. Kan du nevne noen oppdrettere du anbefaler, som jeg kan sjekke ut? 

Angående pelsstell - skiller puddelpelsen seg veldig fra pelsen til bedlington terrieren? Jeg har nemlig hatt bedlington for mange år siden, og syntes at pelsen og pelsstellet var uproblematisk.

Jeg ønsker meg for øvrig belger en dag, når jeg får plass til en stor hund til - nettopp fordi de har den lynraske reksjonsevnen jeg elsker (i tillegg til at de er veldig vakre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har veldig sansen for puddel, har fått inntrykk av at de kan være sånn som du beskriver: kvikke, intelligente og energiske. Dessuten synes jeg faktisk at en nedklippet puddel er ganske flott. Problemet med puddel er at mannen min ikke liker rasen og neppe vil gå med på det, han er fra før mye mindre begeistret enn meg ved tanken på hund nummer to, så jeg er redd han ikke går med på det overhodet hvis det er puddel som er aktuelt. Dessverre, for jeg er enig med deg i at puddelen er en rase som fortjener langt mer respekt!

Jeg skal likevel ta en prat med ham og la ham lese hva du skriver om puddelen, kanskje jeg klarer å overtale ham. Kan du nevne noen oppdrettere du anbefaler, som jeg kan sjekke ut?

Angående pelsstell - skiller puddelpelsen seg veldig fra pelsen til bedlington terrieren? Jeg har nemlig hatt bedlington for mange år siden, og syntes at pelsen og pelsstellet var uproblematisk.

Jeg ønsker meg for øvrig belger en dag, når jeg får plass til en stor hund til - nettopp fordi de har den lynraske reksjonsevnen jeg elsker (i tillegg til at de er veldig vakre).

Hvordan fungerer puddelen i LP, tror du? Og hvordan er det med lyd når de jobber? (Det er jo en betenkelighet jeg har vedrørende sheltie også).

Min puddel ELSKER å jobbe - uansett hva vi jobber med, og hun er alltid helt stille når vi jobber. Ingen lyd overhodet - og hun er ellers i andre settinger ganske vokal av seg, men jobber vi så lager vi ikke lyd. Det er liksom ikke stress på en sånn "gjeterhund" måte.

Jeg var HELT på lag med mannen din altså - puddel er en ikkerase, men helt ærlig - han burde prøve - for han kommer garantert til å endre mening. Jeg er solgt - helt solgt, digger rasen - de er bare kule.
I sportsklipp er det ikke noe pelsstell i det hele tatt egentlig, litt børsting på beina (jeg liker hår på beina), ellers så er sveisen vedlikeholdsfri. Det er fjorten dager siden sist jeg børsta sportsutgaven min, og det er ingen tugger noe sted til tross for at hun er i flokealderen. Så regelmessig klipp er jo greit, vil du ha sveis så må du regne med et par timer i uka på pelsstell, men det er overkommelig - 10 minutter hver dag, eller et jafs i helga.

Jeg er jo ikke helt objektiv når jeg ukritisk anbefaler oppdretteren til min puddel - Malin Hult og kennel Se Upp i Sverige - men den ene tispen hennes er grunnen til at jeg i det hele tatt lurte på om puddel var tingen. Sånn type hund som jeg bare digger, som VIL spille på lag, som gjør hva som helst for å få deg med på notene og som gir 100% av seg selv. "Studsa" heter hun og er min Malins bestemor, og neste uke blir hun paret - og hadde jeg ikke allerede hatt en Malin så hadde jeg lett henta valp etter henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...